Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Forurensa havner

Løsmasser på sjøbunnen består av lagvise avsetninger av sand, grus og leire. Miljøgifter binder seg til partikler og kan dermed samles opp og lagres i sjøbunnen over lang tid. Miljøgifter er kjemikalier som i tillegg til å være giftige, er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i levende planter og dyr.


Kystverkets fartøy Djuphavn brukes til slamsuging, også kalt  mudring, av sjøbunn. Foto: Vigdis Johnsen.
 
Miljøgiftene kan gi skader selv om de finnes i svært små mengder. Eksempel: ett kilo sjøbunn (tørrvekt) som inneholder mer enn 20 mikrogram TBT (tributyltinn) regnes som sterkt forurenset. Miljøtilstand vurderes i forhold et standard system som Klima- og forurensningsdirektoratet har laget, se figuren under.
Flere havner i Finnmark er sterkt forurenset
Sjøbunnen i flere havner er sterkt forurenset (tilstandsklasse IV og V). Fiskerihavner og havner der det er eller har vært skipsverft/båtslipp er som regel mest forurenset. De er hovedsakelig forurenset av TBT (tributyltinn) og tjærestoffer (PAH, polysykliske aromatiske hydrokarboner).
Havneområdene i Hammerfest og Honningsvåg er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgiftene PCB (polyklorerte bifenyler), PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og TBT. Også i Båtsfjord, Vardø og Vadsø er det påvist høye nivå av miljøgifter i sjøbunnen.  Vi må regne med å finne miljøgifter i alle større og mindre havner langs Finnmarkskysten.
Målinger av miljøgifter i blåskjell og torsk ble i hovedsak gjort i havneområdene i Hammerfest og Honningsvåg i 1997-98. Stikkprøver av miljøgifter i blåskjell fra andre Finnmarkshavner ble gjort i 1995.
 
Hammerfest og Rypefjord havn
Ulike miljøgifter er målt i blåskjell på ett sted i Rypefjord og fem steder i Hammerfest havn. Blåskjellprøvene fra 1997 innholdt mer av både TBT, PCB og kvikksølv enn det som ble funnet i 1994. Flere blåskjellprøver var sterkt forurenset av TBT. Blåskjell like ved båtslippen på Fuglenes var mest forurenset. Noen av blåskjellprøvene var markert forurenset av PAH (tjærestoffer), og blåskjell fra indre havn var moderat forurenset av PCB.
Lever i torsk som var fisket i indre havnebasseng var markert forurenset av PCB og inneholdt relativt store mengder tjærestoffer (PAH). Torsk fra indre del av havnebassenget inneholdt forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv, men de små mengdene gjorde det unødvendig å innføre kostholdsråd. Det ble heller ikke funnet forhøyede nivåer av PCB i filet fra røye fisket i havnebassenget.
 
Honningsvåg havn
Ulike miljøgifter er målt i blåskjell på tre steder i Honningsvåg havn. Konsentrasjonene av både PAH og TBT var høyere i blåskjellprøvene i 1997-98 enn i 1994. Alle blåskjellprøvene var moderat forurenset av PCB.
Lever fra torsk i indre havnebasseng var moderat forurenset av PCB og inneholdt relativt høye konsentrasjoner av tjærestoffer (PAH).
 
Hvordan blir havnene forurenset?
Havnene i Finnmark har i hovedsak fått tilført miljøgiftene fra forurensningskilder på land, fra søppel eller bunnstoff på båter. Miljøgifter er tilført miljøet i løpet av de siste 50 år.
Det er mange forurensningskilder fra land. For eksempel gamle søppelfyllinger (kalt deponi), avløpsvann fra industri- eller næringsvirksomhet, krigsetterlatenskaper eller utslipp fra skip. Noen har også brukt havna som søppelplass og kastet batterier, oljerester, kjøleskap med mer.
 
Eksempel på kilder til forurensing av sjøbunnen i en fjord. Kilde: Miljøverndepartementet.

Tributyltinn (TBT) har vært mye brukt som bunnstoff til båter og skip, men også i treimpregneringsmidler og i trebeiser. TBT tilføres miljøet ved gradvis utlekking fra bunnstoff på skipsskrog, samt ved utslipp i forbindelse med ulike aktiviteter på skipsverft, eksempelvis sandblåsing.
PCB-forurensning kan blant annet skyldes avrenning fra skipsverftsindustrien da det ble brukt PCB i skipsmaling, eller ved dumping av PCB-holdige isolasjonsglassruter. PCB kan for eksempel støve eller fordampe fra godkjente søppelfyllinger dersom produkter som inneholder dette blandes med vanlig søppel (som for eksempel eldre isolasjonsglassruter eller lysarmatur).
Kjemikalier påvirker natur og helse
Forurensede havneområder utgjør en trussel mot andre sjøområder fordi forurensningen kan spres og forurense disse. Forurenset sjøbunn som virvles opp gjør at dyr og planter i større grad blir direkte utsatt for miljøgifter enn om sjøbunnen ligger i ro.
Dyr og planter i havet er spesielt sårbare for mange av miljøgiftene. Purpursneglen er eksempel på et dyr som er spesielt følsom for TBT. Hunnene kan utvikle hannlige (maskuline) karaktertrekk som følge av TBT i miljøet, som igjen kan føre til sterilitet. Dette kan true bestanden av purpursnegl langs kysten. Sel, måker og annen sjøfugl er også sårbare overfor miljøgiftene.
 
Lovverk
De som skal utføre bygging eller andre inngrep i sjøområdene må ha tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen før arbeidet kan settes i gang. Eksempel på slike arbeid er mudring eller utfylling i havner og legging av sjøkabler. Det er svært viktig at alle inngrep gir minst mulig spredning av miljøgifter i og med at det gir langvarige skader på miljøet. Det er aldri snakk om å fortynne miljøgiftene fordi det bare vil forskyve miljøproblemet.
 
Kostholdsråd
Mattilsynet har frarådet folk å spise blåskjell fra havneområdene i Hammerfest og Honningsvåg. Miljøgiftene har ingen umiddelbar effekt på helsa, men å spise matvarer med høyt innhold av miljøgifter kan over tid gi økt risiko for helseskade.
Kartlegging og opprydding
Arbeidet med å redusere nye utslipp av miljøgifter er høyt prioritert. Miljøtilstanden skal kartlegges nærmere i flere havneområder i Finnmark, spesielt der det er planer om inngrep.
Noen områder må ryddes opp for å redusere forurensningsfaren. Dette er ofte svært dyrt. En måte å rydde opp, er å fjerne det som er forurenset. Forurenset sjøbunn kan for eksempel legges i tette strandkantdeponi slik som i Vardø eller Vadsø. Eller det kan støpes inn i et kaianlegg slik som i Rypefjord i Hammerfest. Det er også mulig å forsegle den forurensede sjøbunnen, enten ved å tildekke med ren sand/grus eller med spesielle tekstilduker.

Det er også behov for å kartlegge flere kilder til forurensning fra land i Finnmark som kan gi utslipp til sjø- og vassdrag. Spesielt gjelder dette ulovlige fyllinger og eldre virksomheter som i dag er nedlagt. Dette vil blant annet gjøres i forbindelse med utarbeiding av såkalte tiltaksplaner.
 
Tiltaksplaner
Havneområdene i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord er blant de høyest prioriterte i Norge med tanke på videre oppfølging. Kommunene Hammerfest, Nordkapp og Båtsfjord har startet med å lage tiltaksplaner for havneområdene.
 
Tiltaksplanen for Hammerfest skal bli ferdig i løpet av 2005. Høsten 2004 ble det satt sammen en styringsgruppe som består av representanter fra blant annet kommunnen, havnevesenet og det lokale næringsliv og jeger- og fiskerforening. Det skal være med å lage miljømål for havneområdet og foreslå hvilke tiltak som skal gjøres med forurensningen i havna.
Nye supplerende undersøkelser av sjøbunnen er gjort i Hammerfest og Båtsfjord vinteren 2005 som en del av arbeidet med tiltaksplan.
Temabilde

Bookmark and Share
Ansvarlig Redaktør: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen.
Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø, telefon: 7895 0300
Sist oppdatert 14.03.2007 : Fylkesmannen i Finnmark